Hvordan Liverpool bør kjøpe sin neste spiss

Rasjonell aktør-paradigme mener at mennesket tar beslutninger slik:

Utility = Σ (probabilityi × valuei)
Det vil si at vi kalkulerer forventet nytte for alle beslutningsalternativer ved å multiplisere estimert sannsynlighet med estimert fremtidig verdi for hvert enkelt utfall.
Det forutsetter også at vi nyttemaksimerer ved å selektere det beslutningsalternativet med høyest forventet verdi.

Noen av forutsetninger til et slik paradigme er følgende:

1. Målene er tydelige og blitt enige om
2. Beslutningstakeren kan kalkulere alle alternativene og deres utfall
3. Beslutningstakeren evaluerer alle alternativene på samme tid
4. Alternativene blir evaluert objektivt
5. Beslutningstakeren benytter seg av faktisk informasjon for å velge mellom alternativene
6. Beslutningstakeren velger det alternativet med høyest forventet nytte

1.Når mitt røde lag fra byen Liverpool solgte sin biteglade spiss Suarez, så var det en diskusjon om hva vi skulle bruke denne pengesekken til og hvordan vi skulle erstatte vår beste spilller. Det kan tenkes at en person ville ha en spiss som gjorde resten av laget bedre, en annen ville ha en så tilnærmet erstatter som mulig, mens en tredje ikke ville ha en ny spiss i det hele tatt. Poenget er at det i mange komplekse situasjoner ikke er noe konkret mål i det hele tatt.

2. Det er håpløst å vurdere alle alternativer, fordi man vet ikke hvem som er tilgjengelig for salg, og om spilleren i det hele tatt ønsker å komme seg til det regnfulle nordvestlige England. Og enda vanskeligere er det å kalkulere utfall. Jeg husker med skrekk og gru da Liverpool hentet en topscorer fra Tyskland, Voronin. Han bøttet inn mål, men det viste seg at det var lettere å bøtte inn mål i Tyskland enn i England og det eneste jeg husker fra hans karriere i Liverpool var den tvilsomme hestehalen.

3. Ettersom savnet av en god spiss er merkbart i Liverpool, så tror jeg at det vil være en langvarig og pågående beslutning om hvilken spiss som blir kjøpt. Det vil være ulike spisser som er tilgjengelig til ulike tider, og man kan følgende ikke sammenligne alle alternativene på samme tid. Laget endrer seg også. På høsten kan det tenkes at vi mangler fart i laget, og følgende trenger en kjapp og liten kar, mens det på våren viser seg at vi trenger en spillestil som krever en fysisk og hodesterk spiss.

4. Dersom alternativene skulle bli valgt objektivt, forutsetter det at vår kjære manager ikke blir påvirket av sosiale og psykologiske faktorer når han skal gjøre sin endelige beslutning. Det kan være fristende med en lineær og objektiv modell, men kanskje vil manageren ha en som passer godt inn i gruppen, og som bidrar til stor grad av tillit. Da er det greit å forstå seg på emosjoner, kunne tolk de og kunne gjøre en vurdering basert på dette. Det er noe datamaskiner ikke er så flinke på. Du må kjenne hvilken mentalitet som er i deg selv, i laget, og dermed ta en beslutning på om valgte kjøpsmål innebærer de samme verdiene. Da har jeg mer troen på en man to man samtale, heller enn et selvrapporteringsskjema. Ulempen er at sjansen er stor for at en horn- eller glorieeffekt,sosialt press eller andre biaser kommentert tidligere i logger påvirker beslutningen, da ingen er 100% objektive i sine valg.


5.Ettersom vi mennekser blir bombardert med inntrykk hele tiden, har vi utviklet oss et selektiv persepsjon. I og med at vi ikke kan ta inn all informasjon, gjør vi en subjektiv utvelgning. Ankerheuristikken, tilgjengelighetsheuristikken er to potensielle feilkilder som kan bidra til at vi prioriterer noe informasjon over annet, selv om det objektivt sett kunne vært den informasjonen vi ikke valgte som var mest relevant for hvorvidt vårt neste spisskjøp kom til å bli god eller ikke.


6. Her må vi nok være realistiske og tro at vår manager aksepterer at han ikke kan velge fra øverste hylle, pga ressurser, ønske fra spilleren til å komme til klubben. Og forventet nytte gjerne ikke sammenfaller på alle mål. Det kan være en spiller som gir en klubb stor sportslig nytte, men ikke bidrar til økonomisk nytte som andre kunne gjort. Noen scorer mange mål, men gjør resten av laget dårligere.

Oppsummert vil jeg foreslå at de 6 punktene om hvordan beslutning bør taes, bør omformuleres til hvordan beslutninger faktisk blir tatt. Og da ser de slik ut:

1.   Målene er tvetydige og noen ganger i konflikt med hverandre.
2.  Beslutningstakeren har begrenset mental kapasitet.
3. Beslutningstakerne evaluerer alternativene sekvensielt.
4. Alternativene blir evaluert subjektivt og sammenliknet mot en standard.
5.  Beslutningstakeren benytter seg av subjektiv selektert informasjon.
6. Beslutningstakeren velger det alternativet som er godt nok(satisfiering).

1. 
   

Beslutninger og gruppetenkning

Dette blogginnlegget er inspirert av min gruppeinnlevering i faget.

Mye av pensum i risikovurdering har vært fokusert på et enkeltindivid som tar en beslutning. Men mange beslutninger blir tatt i en gruppe eller et team. Dette blogginnlegget er inspirert av min gruppeinnlevering i faget.
I team er det gjerne en annen dynamikk som foregår og man risikerer at gruppetenkning kan bidra til en dårlig beslutning. Gruppetenkning er tendensen av grupper med sterkt samhold verdsetter konsensus på bekostning av beslutningskavlitet.

Janis(1981) som står bak denne har beskrevet gruppetenkning som en prosess.

Antecedent kan oversettes som forløper. Dette er gjerne omstendigheter som må være tilstedetfor å øke sannsynligheten for at gruppetenkning forekommer. En karismatisk leder kan være en forløper, og kan være en av grunnene til at rådgiverne ikke turte å si imot John F. Kennedy når han tok beslutningen av grisebuka som fikk tragisk utfall. Sterk gruppekohesjon er også en typisk forløper. Men dette mener jeg grupper med stor grad av samhold. Politikorps, idrettslag og beredskapstopper som har samme uniformer, sjargong og rutiner har gjerne høyere grad av kohesjon enn andre.

Det har også vist seg at isolerte grupper har større sjanse for gruppetenkning, da de har mangel på ressurser som kan være til hjelp for å gjøre en god beslutning. Krisesituasjoner er et annet eksempel på en forløper. Her kan det tenkes at det blir vekket emosjoner og tidspress som påvirker gruppen til å bli enige, fremfor å komme frem til kreative løsninger.

Concurrence seeking kan oversettes til en søken etter enighet.For eksempel at gruppen får en illusjon av uovervinnelighet, noe som fører til at gruppen føler at beslutningen de tar ikke kan være feil. De tar en avgjørelse som utvilsomt virker som den beste for å nå målet. Og det kan også fører til at når utenforstående stiller kritiske spørsmål ved beslutningen, så blir ikke dette hørt på. concurrence seeking kan være selvsensur og falsk konsensus. Det vil si at det føles upopulært å si imot gruppens flertall/lederens syn i frykt for å bli avstøtt eller bli oppfattet på negativt vis eller i verste fall bli ekskludert av gruppen. Falsk konsensus er noe jeg som student av og til føler på i et klasserom når jeg lurer på noe. Jeg tror at siden ingen spør, er det heller ingen andre som lurer på noe. Men gleden er stor når en spør om akkurat det samme, og jeg ser halve klassen puste et lettens sukk.

Dette kan føre til konsekvensene ved at gruppen låser seg til et alternativ og dermed får et tunell-syn og undervurderer risikoen av den valgte beslutning. Gruppetenkning kan således bidra til en dårlig beslutning ettersom det går på bekostning av at alle individuelle risikovurderinger blir erstattet med gruppens risikovurdering.

For å unngå gruppetenking, kan en ide være å opprette en djevelens advokat som skal stille spørsmål med beslutningen som oppstår. Lederen bør være bevisst på slik mekanismer, spesielt de med stor innflytelse på sine medlemmer. Og kanskje kan det være aktuelt å redusere gruppekohesjonen for å unngå at slike feilkilder skjer i en beslutningssituasjon. Appelere til mangfold i en gruppe kan også være et konstruktivt virkemiddel for å fremme andre tanker, og få mer helhetlig syn på problemstillinger. Dette husker jeg godt til da jeg studerte fysioterapi mitt første halvår. Vi skullle ha en tverrfaglig gruppeoppgave om kommunikasjon og etikk innen helsevesenet. Jeg ble satt i gruppe med to sykepleierstudenter, en sosionomstudent, en radiologstudent og en ergoterapeut. Det var interessant å se hvilke vinklinger vi hadde på samme problemstilling. Med mangfold mener jeg ulik alder, kjønn, utdanning og etnisitet. Dette for å utvikle mulighetsområdet for en beslutning, slik at den kan bli kreativ.