Beslutninger og gruppetenkning

Dette blogginnlegget er inspirert av min gruppeinnlevering i faget.

Mye av pensum i risikovurdering har vært fokusert på et enkeltindivid som tar en beslutning. Men mange beslutninger blir tatt i en gruppe eller et team. Dette blogginnlegget er inspirert av min gruppeinnlevering i faget.
I team er det gjerne en annen dynamikk som foregår og man risikerer at gruppetenkning kan bidra til en dårlig beslutning. Gruppetenkning er tendensen av grupper med sterkt samhold verdsetter konsensus på bekostning av beslutningskavlitet.

Janis(1981) som står bak denne har beskrevet gruppetenkning som en prosess.

Antecedent kan oversettes som forløper. Dette er gjerne omstendigheter som må være tilstedetfor å øke sannsynligheten for at gruppetenkning forekommer. En karismatisk leder kan være en forløper, og kan være en av grunnene til at rådgiverne ikke turte å si imot John F. Kennedy når han tok beslutningen av grisebuka som fikk tragisk utfall. Sterk gruppekohesjon er også en typisk forløper. Men dette mener jeg grupper med stor grad av samhold. Politikorps, idrettslag og beredskapstopper som har samme uniformer, sjargong og rutiner har gjerne høyere grad av kohesjon enn andre.

Det har også vist seg at isolerte grupper har større sjanse for gruppetenkning, da de har mangel på ressurser som kan være til hjelp for å gjøre en god beslutning. Krisesituasjoner er et annet eksempel på en forløper. Her kan det tenkes at det blir vekket emosjoner og tidspress som påvirker gruppen til å bli enige, fremfor å komme frem til kreative løsninger.

Concurrence seeking kan oversettes til en søken etter enighet.For eksempel at gruppen får en illusjon av uovervinnelighet, noe som fører til at gruppen føler at beslutningen de tar ikke kan være feil. De tar en avgjørelse som utvilsomt virker som den beste for å nå målet. Og det kan også fører til at når utenforstående stiller kritiske spørsmål ved beslutningen, så blir ikke dette hørt på. concurrence seeking kan være selvsensur og falsk konsensus. Det vil si at det føles upopulært å si imot gruppens flertall/lederens syn i frykt for å bli avstøtt eller bli oppfattet på negativt vis eller i verste fall bli ekskludert av gruppen. Falsk konsensus er noe jeg som student av og til føler på i et klasserom når jeg lurer på noe. Jeg tror at siden ingen spør, er det heller ingen andre som lurer på noe. Men gleden er stor når en spør om akkurat det samme, og jeg ser halve klassen puste et lettens sukk.

Dette kan føre til konsekvensene ved at gruppen låser seg til et alternativ og dermed får et tunell-syn og undervurderer risikoen av den valgte beslutning. Gruppetenkning kan således bidra til en dårlig beslutning ettersom det går på bekostning av at alle individuelle risikovurderinger blir erstattet med gruppens risikovurdering.

For å unngå gruppetenking, kan en ide være å opprette en djevelens advokat som skal stille spørsmål med beslutningen som oppstår. Lederen bør være bevisst på slik mekanismer, spesielt de med stor innflytelse på sine medlemmer. Og kanskje kan det være aktuelt å redusere gruppekohesjonen for å unngå at slike feilkilder skjer i en beslutningssituasjon. Appelere til mangfold i en gruppe kan også være et konstruktivt virkemiddel for å fremme andre tanker, og få mer helhetlig syn på problemstillinger. Dette husker jeg godt til da jeg studerte fysioterapi mitt første halvår. Vi skullle ha en tverrfaglig gruppeoppgave om kommunikasjon og etikk innen helsevesenet. Jeg ble satt i gruppe med to sykepleierstudenter, en sosionomstudent, en radiologstudent og en ergoterapeut. Det var interessant å se hvilke vinklinger vi hadde på samme problemstilling. Med mangfold mener jeg ulik alder, kjønn, utdanning og etnisitet. Dette for å utvikle mulighetsområdet for en beslutning, slik at den kan bli kreativ.