Det som har interessert meg mest denne uken er vår kognitive begrensning. Hvilke faktorer påvirker oss når vi skal ta beslutninger og bedømminger? For eksempel er noen yrkesgrupper mer utsatt for kritikk dersom bedømmelsene ikke er gode nok.
Er for eksempel en fotballdommer upåvirket når han skal være objektiv i sine bedømmelser på banen?
En ting er sikkert, han får svært rask tilbakemelding dersom noen mener dommeren ikke er det.
Jeg har fra barndommen av holdt med et engelsk fotballag som heter Liverpool. Sølvpusserne på Anfield har nok ikke vært overarbeidet etter at jeg på 90tallet bestemte meg for å heie på Liverpool. Og dermed føltes det naturlig å ha ting å skylde på under manglende suksess. Dommeren var et naturlig valg
En dommer må ta valg på kort tid, og i mange situasjoner er det knyttet stor usikkerhet på hva som er objektivt riktig å gjøre.
En dommers avgjørelse blir påvirket av mange eksterne faktorer. For eksempel kan det tenkes at dommeren har en skikkelig dårlig dag. Kona har bedt han sove på sofaen, og han møter til kamp med kort lunte. Hvor da første provoserende gest resulterer i et rødt kort. I forrige uke leste jeg på www.tv2.no at Vidic fikk rødt kort for arrogant klapping av en dommeravgjørelse. Tror dere han måtte sove på sofaen natten før eller?
Det kan også være horn- eller glorieeffekt som ubevisst påvirker en dommer avgjørelse. Det har jeg mange ganger spekulert i da jeg så Suarez ble taklet. Han er vel ikke akkurat svigermors drøm, og har hatt sine kontroverser på fotballbanen. Når han faller innenfor 16meteren, og dommeren er i tvil om hva som har skjedd, så kan en horneffekt påvirke den usikkerheten i retning: "Suarez er en juksemaker, det er ikke så farlig om han ikke får straffespark". Det kan også være at tvilen ikke kom Suarez til gode fordi han mange ganger klager på dommeravgjørelser og ser ut som han blir skutt hver gang han blir taklet.
Noen ganger tror jeg dommeren tar avgjørelser basert på omgivelsene. For eksempel dersom 6 stykker samtidig roper på hands, så må det være noe i det. Under fadderuken ble vi involvert i en konkurranse mellom to lag. Hvor mitt lag og et motstanderlag skulle drikke en øl raskest mulig. Jeg antok at det kom til å bli ganske likt, og dessuten var dommeren ikke helt upåvirket av promille. Så vi planla å juble som om vi hadde vunnet rett før vår mann var ferdig. Ut fra mitt øye så det helt likt ut, og ettersom vi jublet raskest og virket mest selvsikker på seier, er jeg sikker på at dommeren dømte i vår favør. Det er mange som påstår at det eksisterer hjemmedømming under viktige kamper. Ettersom selv fotballdommere er mennesker, skulle vi tro at de kunne bli påvirket av sosial påvirkning som oss alle, og når tusenvis av supportere roper på straffe når hjemmehåpet faller, da skal du være svært sikker i din rolle som dommer for å gi han gult kort for filming.
Jeg tror ikke fotballdommere er upåvirket av eksterne faktorer når de foretar beslutninger. Takk og lov for det, noe må jeg ha å skylde på når ikke resultatet går min veg.
Fantastiske refleksjoner! ����
SvarSlettGode skrevet
SvarSlett