"Autopiloten" vs "Den late kontrolløren"

Tirsdag 23 september var vi så heldige å ha stipendiat Hallgeir Sjåstad som foreleser om risikotaking i hverdagen.

Det som interesserte meg mest var da han fortalte om psykologisk-aktør paradigmet og to-prosessteorien.  Vi kan kalle de for System 1 og System 2.
 System 1 krever liten eller ingen anstrengelse og virker hurtig og automatisk. Den kan sammenlignes med en autopilot. Mens System 2 krever mer anstrengende mentale aktiviteter, som f.eks. komplekse utregninger. System 2 krever langt mer konsentrasjon og blir omtalt som "den late kontrolløren".


Daniel Kahneman omtaler i boken "Thinking, Fast and Slow" System 1 og System 2 som et psykodrama for to personer. Han beskriver System 1 som noe som uanstrengt leverer en strøm av inntrykk og følelser som er hovedkildene til de eksplisitte overbevisningene og bevisste valgene til System 2.

Her er noen aktiviteter jeg har gjort denne helgen som kan tilskrives System 1:

• Ta på meg sokker om morgenen
• Spandere et stort glis når Wayne Rooney fikk direkte rødt kort
• Skjære grimase og ytre noen nordnorske ord når Liverpool slapp inn mål mot Everton
• Slå på TVen istedet for å vaske badet

System 2 ble aktiviert når jeg gjorde følgende aktiviteter:

• Finne ut av en oppskrift
• Oppdatere CVen min
• Undersøke hvorvidt Loewenstein sin Risk as feeling-artikkel" kan brukes i gruppeoppgaven
• Skrive dette blogginlegget
• Finne på en unnskyldning til samboeren min for  hvorfor jeg ikke har vasket badet.

Noen ganger er de to systemene i konflikt. Se på denne øvelsen: Gå gjennom begge kolonnene og si høyt om hvert ord står med små eller store bokstaver. Når du er ferdig med den første oppgaven, går du gjennom begge kolonnene igjen og sier om hvert ord er trykt til venstre eller til høyre for midten. Si til deg selv "venstre eller "høyre".

  VENSTRE                                                                   store

                          venstre                                                  små

                                                                                                                        SMÅ

høyre                                                                               store

HØYRE                                                                           STORE

                          HØYRE                                                                                 små

                          venstre                                                                                    SMÅ

VENSTRE                                                                                                        store

                          høyre          

Mest sannsynlig klarte du å si de riktige ordene i begge oppgavene, og noen deler av hver oppgave var lettere enn andre. Da du skilte mellom små og store bokstaver, var venstre kolonne lett, mens den høyre tvang deg til å gå saktere frem og kanskje stamme litt. Denne oppgaven fremprovoserer en konflikt mellom System 1 og System 2 tenkning. 

I Nord-Norge har har vi oftere glatte veier enn her i Bergen, og da kommer System 1 og System 2 fort i en farlig konflikt når bilen skrenser på isen. System 1 forteller oss at det er naturlig å trykke på bremsen, mens System 2 vet at du bør styre i samme retning og for guds skyld ikke røre bremsene!

Hallgeir fortalt også om hvordan System 1 i hverdagen benytter seg av forenklinger og såkalte heuristikker.  Ettersom vi antar at vi har begrenset rasjonalitet er ikke System 2 slått på hele tiden.  Tenk hvis jeg måtte foreta en slitsom vurdering hver gang jeg skulle ta på meg sokkene eller vurdere alle muligheter og trinn i det å åpne en dør. For så å velge den metoden som har størst sannsynliget for å lykkes. Nei takk og lov for System 1. Men denne autoplioten er dessverre utsatt for en del feilkilder. En av dem er ankereffekten.  Jeg og to andre medsammensvorne tok et metodekurs på NHH i vår og skulle presentere et hypotetisk eksperiment. Vi valgte å utføre eksperimentet på de fremmøtte.

Halve klassen fikk følgende spørsmål som måtte besvares på 1 minutt uten hjelpemidler og uten samarbeid. 

" Opg1.Tror du verdens høyeste tre er høyere eller lavere enn 365 meter?"  "Opg2. Hvor høyt tror du verdens høyeste tre er?"

Den andre halvparten i klassen fikk følgende spørsmål:" Opg1.Tror du verdens høyeste tre er høyere eller lavere enn 36 meter?"  "Opg2. Hvor høyt tror du verdens høyeste tre er?"

Oppgave 2 var identisk for hele klassen. Men halvparten som måtte svare lavere/høyere enn 365 meter svarte i snitt 200 meter på oppgave 2.  Den andre halvparten som måtte svare lavere/høyere enn 36 meter svarte i snitt 80 meter på oppgave 2. Dette var et godt eksempel på ankereffekten som gjør at vi tilpasser oss en referanseverdi i dette tilfellet henholdsvis 365 og 36 meter.  Riktig svar på oppgaven er 115 meter. Selv om referanseverdien ikke er informativ, og kanskje tilogmed urealistisk så blir folk flest påvirket av de i større eller mindre grad. Nå skal det sies at vårt eksperiment, hadde bare 10 respondenter og kan på ingen måte sies å være representativt eller signifikant. Men det tyder på at NHH-studenter er like utsatt for kognitive feilkilder som andre dødelige :-D

Jeg tenkte på denne ankereffekten da jeg så på et TV-program om pantelånerne i Las Vegas i helga.(ja, jeg vet jeg burde vasket badet istedet...). I dette programmet er det kjøp/salg av brukgjenstander hvor det er en prisforhandling. Jeg er sikker på at disse pantelånerne er klare over ankereffekten når de byr en latterlig lav pris for selgeren.

Vi har et lite hverdagslig problem når System 2 ikke kan være på hele tiden, og System 1 er utsatt for feilkilder ved bruk av forenklinger. Hallgeir kom med følgende råd til oss i hverdagen: "Pick your fights".   Det vil si, skulle du være i pengemangel og møte mannen i bildet over og du vil ha best mulig pris, så skru på system 2, dermed vil du redusere sjansen for å bli utsatt for ankereffekten.