Dette syntes jeg var et godt eksempel på hvordan vi undervurderer risiko i hverdagen.
Slovic har en modell som forklarer hvordan vi vurderer risiko basert på to dimensjoner; grufullhet og nyhet. Det å dette ned fra himmelen og forbli en klatt på bakken vekker helt klart mange sterke og livlige bilder i hodet på oss fleste. Det at vi har mangel på kontroll gjør nok også at det å hoppe tandemhopp i fallskjerm oppleves som mye mer risikabelt enn å kjøre bil. Derfor har jeg i modellen under plassert riskoen for å dette ned som høy på grufullhet, Det å kjøre bil er jo tross alt noe vi gjør hver dag. De fleste føler at de har en viss kontroll over bilen mens de kjører. Det er noe som alle gjør hele tiden, og derfor har jeg plassert den aktiviteten som lav på grufullhet og lav på nyhet.
Basert på dette kan man anta at for folk flest så blir det oppfattet som høy risiko å hoppe i fallskjerm, da konsekvensene kan være så fatale. Man tar derfor nøye forhåndsregler for å minimere denne risikoen så mye som mulig. Dobbeltsjekker utstyret og tenker igjennom hele prosessen mentalt før man går ombord flyet.
Til sammenlikning blir nok det å kjøre bil for de fleste ansett som veldig lav risiko. Jeg tror de færreste dobbeltsjekker bremsene rett etter et fallskjermhopp, og ser for seg mentalt hele prosessen med bilturen hjem. Opplevelse av kontroll kan også bidra til at man undervurderer risikoen ved bilkjøring. "Det skjer ikke meg". Studier har vist at når det gjelder å vinne i Lotto så tror de færreste at de har mer flaks enn andre. Men dersom vi vrir spørsmålet til noe negativt, som for eksempel å få kreft eller være utsatt for en bilulykke, så føler de fleste at de er mindre utsatt enn gjennomsnittet.
Kan det tenkes at det å "overleve" et fallskjermhopp gjør oss mer risikovillige? Vi tenker at det å kjøre bil var ufarlig før, og ihvertfall ufarlig nå. Jeg merket selv kriblingen i kroppen og kicket etter å ha hoppet fallskjerm. Man følte seg rett og slett uovervinnelig og udødelig.
Her er et bilde fra mitt første hopp over Voss.
Og for de som lurte; jeg tok toget hjem ;)
Du er modig! Veldig kjekt å lese.
SvarSlett